Author: Aida Hougaard Andersen
For mennesker i krise eller med alvorlig sykdom kan de eksistensielle temaene og livets store spørsmål komme tett på. De ulike måtene man orienterer seg i livet på kan tre tydeligere fram – som en utfordring, en styrke, eller en blanding av begge.
I såkalte post-sekulære eller multikulturelle samfunn orienterer mennesker seg på forskjellige måter til de eksistensielle vilkårene, som for eksempel døden. Noen forholder seg rent sekulært til tap og sorg, altså uten å vise til noe transcendent. Andre forholder seg spirituelt, religiøst eller ut fra en tro, det vil si ikke-sekulært fordi det transcenderer det jordiske, sekulære – og mange mennesker forholder seg på flere måter gjennom livet, avhengig av hva som er relevant for dem i den aktuelle situasjonen.
I løpet av en krise eller et sykdomsforløp kan man møte ulike fagpersoner, som leger, sykepleiere og psykologer, der det også kan være til stor hjelp å kunne snakke om betydningen av de eksistensielle temaene og ens livsorientering. Forskning peker likevel på at det kan være vanskelig for fagpersoner å snakke om disse store temaene som en del av den faglige tilnærmingen, og det kan det være flere gode grunner til. Den ene er at de eksistensielle temaene også er en del av den profesjonelles eget liv; hvis man ikke har hatt mulighet til å forholde seg til dette i eget liv, kan det være ekstra krevende å bli konfrontert med det gjennom andre mennesker. En annen god grunn er at mange fagpersoner mangler utdanning og trening i hvordan man kan kommunisere om disse temaene på en måte som ikke ender i en av to «veigrøfter»: at det enten risikerer å bli misjonerende ut fra ens egen private livsorientering, eller neglisjerende overfor det som er viktig for pasienten/klienten.
Eksistensiell kommunikasjon er en klientsentrert tilnærming forankret i eksistensiell teori, og med utgangspunkt i eksistensiell og religionspsykologisk forskning gir den et faglig grunnlag og en metode til å adressere de eksistensielle temaene og mangfoldet av livsorienteringer – både sekulære og ikke-sekulære. Det sentrale er at fagpersonen, med begrepet klientsentrert eksistensiell kommunikasjon, kan ta opp livets store spørsmål, tro eller spiritualitet på en forskningsbasert måte, altså som en profesjonell kompetanse innen livsorienteringer og eksistens.
Den eksistensielle kommunikasjonen kan forstås som en bro mellom den fagspesifikke kunnskapen og pasientens/klientens livsverden. Det betyr at man må legge sin egen personlige livsorientering til side for å kunne lytte åpent og forstå hvordan pasienten/klienten orienterer seg og forholder seg til livet. Noen pasienter/klienter vil oppleve og forholde seg til livet på måter som ligner ens egne; andre vil ligge langt unna ens egen tilnærming. Uansett hvor mye eller lite man som fagperson tror man kjenner klientens tilnærming på forhånd, er det grunnleggende i klientsentrert eksistensiell kommunikasjon at man spør åpent og nysgjerrig. Denne tilnærmingen til alliansen bunner i forpliktelsen til å styrke den andres selvbestemmelse (autonomi) og i erkjennelsen av at man ikke kan vite hvordan akkurat denne personen opplever de eksistensielle vilkårene (som for eksempel døden) eller ulike livsorienteringer (for eksempel spiritualitet, ateisme, religiøsitet eller en tro). For å kunne legge egne forforståelser til side, kreves det at man blir bevisst på egne livsorienteringer og tilnærminger til eksistensen.
Hvis man ønsker en klientsentrert eksistensiell kommunikasjon som fagperson, er det tre grunnleggende ting:
1. at man fortløpende reflekterer over egne forforståelser og mulige fordommer, relaterer dette kritisk til egen praksis og øver seg på å legge eget til side for å kunne lytte til den andre
2. at man anvender en fenomenologisk tilnærming til den andre, forstått som å spørre åpent og nysgjerrig inn i den andres erfaringer av de eksistensielle vilkårene og måter å orientere seg i livet på, som for eksempel åndelige eller religiøse tilnærminger til eksistensen
3. at man får utdanning og trening i de eksistensielle temaenes betydning for mennesker, samt betydningen for mennesker av mangfoldet av livsorienteringer
Selv om alle tre delene er sentrale for klientsentrert eksistensiell kommunikasjon, vil nivået i praksis variere mellom utøvere. Noen vil være eksperter som har arbeidet mye med en fenomenologisk tilnærming, har både etterutdanning og trening i å integrere livsorienteringer faglig i samtaler med mennesker, og i å forholde seg til egne eksistensielle temaer og forforståelser av livsorienteringer. Andre har kanskje bare så vidt begynt å reflektere kritisk over sine egne livsorienteringer og har begrenset kunnskap og trening på området. Uansett hvor erfaren man er, har alle mulighet til å spørre åpent og enkelt om det finnes noe som gir mening, som er ekstra verdifullt for pasienten også i relasjon til det som for tiden er vanskelig, og deretter anerkjenne pasientens opplevelse.
Eksistensiell kommunikasjon er dermed for alle profesjonelle som ønsker en klientsentrert, faglig forankret tilnærming til å adressere de eksistensielle vilkårene og de ulike måtene å søke mening i livet på. Fordi de eksistensielle temaene ikke bare angår pasienten/klienten, men også fagpersonen, kan det være behov for ekstra oppmerksomhet på å få veiledning (supervisjon). For uansett vår rolle – som fagperson eller pasient – kan livets store spørsmål trenge seg på, og vi kan som mennesker ha behov for et fortrolig rom for å dele våre erfaringer med de eksistensielle vilkårene og de ulike livsorienteringene.
Trancendens; Et fenomen sies i filosofien å være transcendent hvis det er en forutsetning for, bakenfor, utenfor, eller hinsides all menneskelig erfaring (SNL).
References
Andersen, A. H., Assing Hvidt, E., Hvidt, N. C., & Roessler, K. K. (2020). ‘Maybe we are losing sight of the human dimension’ – physicians’ approaches to existential, spiritual, and religious needs among patients with chronic pain or multiple sclerosis. A qualitative interview-study. Health Psychology and Behavioral Medicine, 8(1), 248-269. https://doi.org/10.1080/21642850.2020.1792308
Andersen, A. H., Assing Hvidt, E., Huniche, L., Hvidt, N. C., & Roessler, K. K. (2021). Why We Suffer? Existential Challenges of Patients With Chronic Illness: A Kierkegaardian Inspired Interpretative Phenomenological Analysis. Journal of Humanistic Psychology, 65(5), 969-996. https://doi.org/10.1177/00221678211002439
Andersen, A. H., & Nissen, R. D. (2025). Existential Communication as a Post-Secular Negotiation: In Research and Practice. Journal of Humanistic Psychology, 0(0), 00221678251339218. https://doi.org/10.1177/00221678251339218
Andersen, A. H., Illes, Z., & Roessler, K. K. (2022). Regaining Autonomy in a Holding Environment: Patients’ Perspectives on the Existential Communication with Physicians When Suffering from a Severe, Chronic Illness: A Qualitative Nordic Study. Journal of Religion and Health. https://doi.org/10.1007/s10943-022-01658-7