Author: Lars Mandelkow
Hva trenger unge mennesker for å leve godt – ikke bare i medisinsk eller psykologisk forstand, men som hele mennesker? Dette spørsmålet står sentralt i nyere eksistensiell forskning. Den tyske sosiologen Hartmut Rosa (2019) beskriver vår tid som preget av akselerasjon: alt går raskere, flere valg skal tas, og tempoet gjør det vanskeligere å oppleve ekte kontakt med andre og med verden. I en slik hverdag risikerer mange unge å miste fotfeste – ikke nødvendigvis fordi de mangler ferdigheter, men fordi de mangler sammenheng og resonans. Innen psykologi peker Tatjana Schnell i The Psychology of Meaning in Life (2025) på hvordan mening i livet består av flere byggesteiner, blant annet verdier, tilhørighet, personlig utvikling, kreativitet og engasjement. Disse dimensjonene påvirker både opplevelsen av trivsel og evnen til å håndtere stress og motgang. Peter la Cour (2025) utvider dette perspektivet gjennom konseptet eksistensiell helse, som handler om evnen til å forholde seg autentisk og meningsfullt til både glede og sårbarhet i livet. Eksistensiell helse er et fenomen-sentrert perspektiv som understreker betydningen av subjektive erfaringer av lidelse, relasjon, retning og livsmening – på tvers av både fysiske, mentale, sosiale og spirituelle dimensjoner.
Disse tre teoretiske rammene – resonans (Rosa), meningsdimensjoner (Schnell) og eksistensiell helse (la Cour) – danner bakteppet for forskningsprosjektet om mening og helse ved norske folkehøgskoler.
Hvorfor studere mening ved folkehøgskoler?
Folkehøgskolene representerer en særegen form for utdanning. De tilbyr et helt år uten karakterer og uten eksamener, der det legges vekt på sosialt fellesskap, personlig modning, refleksjon og praktiske aktiviteter. Dette gjør folkehøgskolene til et interessant sted for å undersøke hvordan mening dannes. En viktig grunn er at fellesskap ikke er et tillegg ved folkehøgskolen, men en strukturell del av hverdagen. Elevene bor sammen, spiser sammen, arbeider sammen og deltar i felles prosjekter. Dette skaper stabile sosiale rytmer, noe som ofte er mangelvare i unges ellers fragmenterte hverdag.
Folkehøgskolene gir også et læringsmiljø uten karakterpress. Dette skaper rom for læring som ikke først og fremst handler om prestasjon, men om prosess, utforskning og relasjon. Mange elever beskriver dette som en «pause» fra krav og forventninger, men det er kanskje mer presist å kalle det et alternativt rom for vekst. I tillegg er mange folkehøgskoler preget av aktiviteter som i forskningslitteraturen er koblet til økt trivsel og meningsopplevelse – som naturopplevelser, idrett, kreativ utfoldelse og sosialt engasjement. Selv om slike elementer finnes i mange sammenhenger, er de sjelden så tett integrert i både pedagogikk, døgnrytme og fellesskapsstruktur som her.
Til sist kommer det livsfaseperspektivet: majoriteten av elevene befinner seg i overgangen mellom videregående og høyere utdanning. Dette er en periode som ofte preges av identitetssøken, spørsmål om retning, og nye ansvar. Slike overgangsfaser er særlig mottakelige for eksistensiell utforskning, og dermed også for forskning som undersøker hvordan mening skapes og utvikles.
Spørreundersøkelsen: Mening som helseressurs
Den første artikkelen i prosjektet, Mental Health and Meaning in Modern Life among Young Adults in Norway (Mandelkow & Hillesund, 2025), undersøkte sammenhengen mellom meningsopplevelse og psykisk helse hos 713 ungdommer i alderen 18–21 år. De fleste var elever ved folkehøgskoler. Studien viser tydelig at unge som opplever livet som meningsfullt også rapporterer bedre psykisk helse. De har lavere nivåer av symptomer som uro, stress og nedstemthet. Dette står i kontrast til unge som opplever «krise av mening», som gjerne rapporterer betydelig mer psykisk ubehag.
I tillegg så vi at unge som deltar hyppig i sosiale aktiviteter – enten det er idrett, kor, frivillighet eller lokalt engasjement – opplever mer mening i livet og har samtidig færre psykiske plager. Tid i naturen var også positivt forbundet med meningsopplevelse, mens høy skjermtid, særlig på sosiale medier, viste en motsatt tendens. Selv om slike funn ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger, peker de i samme retning som tidligere forskning: meningsdimensjoner og eksistensiell helse er sentrale elementer i unges psykiske helse – ikke sekundære.
Men hva mener unge når de sier «meningsfulle opplevelser»?
For å utfylle spørreundersøkelsen har vi gjennomført en kvalitativ studie, der elever fra ulike folkehøgskoler delte sine erfaringer gjennom intervjuer. Målet med denne delen av prosjektet har ikke vært å bekrefte tallene, men å forstå hva unge egentlig legger i begreper som mening, fellesskap og utvikling. Artikkelen fra denne studien er nå sendt inn til vurdering, og resultatene vil presenteres når fagfelleprosessen er fullført. Det vi kan si allerede nå, er at datamaterialet gir et detaljert og nyansert bilde av hva som gjør hverdagslige erfaringer på folkehøgskole meningsbærende for unge voksne. Dermed gir studien et viktig supplement til de kvantitative funnene.
Hvordan utvikler mening og helse seg gjennom året?
Vi har også gjennomført en følgeundersøkelse der vi har gjentatt spørreundersøkelsen etter gjennomført folkehøgskoleår. Her undersøker vi om mening, tilhørighet og psykisk helse faktisk endrer seg i løpet av året, og i så fall hvordan. Analysene er pågående, og funnene vil først publiseres når arbeidet er fagfellevurdert. Likevel ser mønstrene som foreløpig trer fram lovende ut. Oppfølgingsstudien vil bidra til å belyse om folkehøgskolen kan fungere som en konkret arena for utvikling av eksistensiell helse og forebygging av uhelse.
Best å se ting i sammenheng
Når vi ser helheten i forskningen – spørreundersøkelsen, den kvalitative studien og oppfølgingsdataene – blir ett poeng særlig tydelig: Unge menneskers psykiske helse henger nær sammen med hvordan de orienterer seg i verden, med hvilke verdier de forankrer seg i, og med graden av tilhørighet og respons de opplever i hverdagen.
Folkehøgskolene fremstår som en lovende arena for denne typen eksistensiell utvikling. Her kan unge utforske identitet og retning, inngå i stabile fellesskap og få erfaringer som understøtter både trivsel og psykisk helse, mens forskere kan utforske ungenes utforskning. I et samfunn preget av tempo, valgfrihet og digital distraksjon, minner dette oss om at mening ikke er en luksus, men en grunnleggende helseressurs.
La Cour, P. (2025). Introducing existential health: the four-dimensional model: Taylor & Francis.
Mandelkow, L., & Hillesund, O. K. (2025). Mental health and meaning in modern life among young adults in Norway. Discover Mental Health, 5(1), 182. doi:10.1007/s44192-025-00317-z
Rosa, H. (2019). Resonance: A sociology of our relationship to the world: John Wiley & Sons.
Schnell, T. (2025). The Psychology of Meaning in Life: Insights and Applications: Taylor & Francis.